Alfred Brendel

Alfred Brendel
Født	5. jan. 1931 (93 år); Loučná nad Desnou
Beskjeftigelse	Pianist, komponist, lyriker, essayist
Utdannet ved	Universität für Musik und darstellende Kunst Wien; mesterkurs
Barn	Adrian Brendel
Nasjonalitet	Østerrike; Tsjekkoslovakia
Medlem av	Det europeiske akademi for vitenskap og kunst; Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung; Bayerische Akademie der Schönen Künste; American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser	17 oppføringer Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1991); Kommandørridder av Order of the British Empire (1989); Goldenes Ehrenzeichen für Verdienste um das Land Wien; Musikpreis der Stadt Duisburg (2009); Praemium Imperiale (2009); Léonie Sonnings musikkpris (2002); Gramophone Award for Lifetime Achievement (2010); Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1992); Herbert-von-Karajans musikkpris (2008); Ernst von Siemens' musikkpris (2004); Robert Schumann Prize of the City of Zwickau (2002); Hans von Bülow-medaljen (1992); Frankfurter Musikpreis (1984); Pour le Mérite; Echo Klassik Award - Instrumentalist of the Year (1998); Critics' Circle Award for Distinguished Service to the Arts; Steinway artist
	Musikalsk karriere
Sjanger	Klassisk musikk
Instrument	Piano
Aktive år	1948–2008
Nettsted	http://www.alfredbrendel.com/
IMDb	IMDb
	Alfred Brendel på Commons

Alfred Brendel (1931–) er en østerriksk pianist.

Biografi

I Brendels tredje leveår flyttet familien til Jugoslavia hvor foreldrene drev et pensjonat i Krk på den nordlige adriaterhavskysten. Han gikk på skole i Zagreb og fikk fra seksårsalder klaverundervisning hos Sofija Dezelic. Etter at familien bosatte seg i Graz i året 1943 studerte han klaver og komposisjon ved byens konservatorium og studerte klaver hos Paul Baumgartner og framfor alt hos Edwin Fischer. Han la grunnen til sin internasjonale karriere da han mottok en pris i Ferruccio Busonis klaverkonkurranse i Bozen.

Brendel er først og fremst kjent gjennom sine fortolkninger av Franz Schubert, Ludwig van Beethoven, Wolfgang Amadeus Mozart og Franz Liszt. Han var den første pianisten som spilte inn Beethovens komplette klaververk. Han har også gjort seg bemerket som lieder-akkompagnatør, blant annet sammen med Dietrich Fischer-Dieskau. Joachim Kaiser holder Brendel for å være den viktigste fortolker av Schubert i andre halvdel av 1900-tallet.

Mot slutten av sin konsertkarriere sluttet han å spille mange av de mest fysisk krevende stykkene på repertoaret, som for eksempel Beethovens Pianosonate nr. 29 («Hammerklaversonaten») på grunn av problemer med artritt. I denne perioden spilte han inn Beethovens cellosonater sammen med sønnen, cellisten Adrian Brendel.

Brendel tok farvel med konsertlivet 18. desember 2008 med en avskjedskonsert hvor han framførte Mozarts Klaverkonsert nr 9 med Wiener Philharmoniker under Charles Mackerras i Wiener Musikverein.^[13]

Litteratur

Han skrev også essay om musikalske temaer, disse foreligger i flere samlebind. I bindet «Nachdenken über Musik» skiver han om fortolkning av Beethoven, Schubert, Liszt og Busoni. Han sammenligner Schubert og Beethovens sonater og forsøker å vise hvor uavhengig Schubert var av sitt store forbilde. I motsetning til «arkitekten» Beethoven «komponerte Schubert som en søvngjenger.»^[14] Mens Beethoven spente opp sin musikk i en fast ramme, stolte Schubert mer på et direkte emosjonelt uttrykk. For Schubert skulle formen veie^[15] minst mulig.

Skrifter i utvalg

Brendel publiserer også diktsamlinger og bøker.^[16] Bøkene hans er:

Musical Thoughts and Afterthoughts (essays) (1976)
Music Sounded Out (1990)
One Finger Too Many (dikt) (1998)
Alfred Brendel on Music (samlede essays) (2001) (tysk: Über Musik. Gesammelte Essays, Vorträge und Reden. Piper, München 2005, ISBN 978-3-492-04783-8, 544 sider, illustrert, tallrike noteeksempler.)
Me, of All People: Alfred Brendel in Conversation with Martin Meyer (2002) (UK edition: The Veil of Order) (Tysk: Ausgerechnet ich. Gespräche mit Martin Meyer. Piper, München 2006, paperback, 368 sider, ISBN 978-3-492-24479-4.)
Cursing Bagels (dikt) (2004)
Spiegelbild und schwarzer Spuk. Gedichte. Illustrert av Max Neumann, Luis Murschetz, Oskar Pastior. Hanser, München 2003, innbundet, ISBN 978-3-446-20349-5

Utmerkelser og æresbevisninger

Brendel fikk flere ganger Deutscher Schallplattenpreis for sin innspillinger.

1972 Æresmedlem av Royal Academy of Music.^[17]
1980 Steiermark Joseph-Marx-Musikpris
1984 Frankfurts musikkpris
1991 Ble tatt opp i ordenen Pour le mérite for vitenskap og kunst
1998 Æresmedlem av Wiener Philharmoniker
1999 Ridderkommandør (æresmedlemskap) av Order of the British Empire
2002 Léonie Sonnings musikkpris, Robert-Schumann-prisen
2004 Ernst von Siemens' musikkpris
2005 Æresborger av sin tsjekkiske hjemby Loučná nad Desnou
2008 Herbert-von-Karajans musikkpris
2009 Byen Duisburgs musikkpris^[18]
2009 Æresdoktor i Hochschule für Musik Franz Liszt Weimar
2009 Praemium Imperiale

Referanser

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, oppført som Sir Alfred Brendel, Munzinger IBA 00000014205, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 3015, besøkt 3. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Český hudební slovník osob a institucí, Český hudební slovník osob a institucí ID 4833, oppført som Sir Alfred Brendel^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Český hudební slovník osob a institucí, Český hudební slovník osob a institucí ID 4833, besøkt 7. januar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.sonningmusic.org, besøkt 4. november 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ offisielt nettsted www.gramophone.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.evs-musikstiftung.ch^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.schumann-portal.de, besøkt 19. november 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Steinway & Sons, www.steinway.com, besøkt 30. juni 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ »Ich sehe das Ende klar und tränenlos«, Die Zeit, 1. mai 2008, nr. 19, intervju
^ „komponierte Schubert wie ein Schlafwandler“
^ „Last der Form“
^ Alfred Brendel (27. mars 2004). «Hymns, Pianos and Laughing Angels». London: The Guardian. Besøkt 21. januar 2011.
^ «Æresmedlemmer av Royal Academy of Music». Royal Academy of Music. 14. oktober 2009. Arkivert fra originalen 24. september 2010. Besøkt 2. januar 2010.
^ Rheinische Post, Alfred Brendel bekommt Duisburger Musikpreis, 23. april 2009, avisartikkel

Kilder

Uwe Harten: «Brendel, Alfred» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted
(en) Alfred Brendel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Alfred Brendel på Internet Movie Database
(fr) Alfred Brendel på Allociné
(en) Alfred Brendel på AllMovie
(en) Alfred Brendel hos The Movie Database
(en) Alfred Brendel på Discogs
(en) Alfred Brendel på MusicBrainz
(en) Alfred Brendel på Spotify
(en) Alfred Brendel på Songkick
(en) Alfred Brendel på AllMusic
(de) Verk av og om Alfred Brendel i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Gemischte Doppel – Alfred Brendel og Adrian Brendel 15. oktober 2004.

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c30a6f26c50c395f33fc9bd3ef1a3bf30d874135-2] Munzinger Personen, oppført som Sir Alfred Brendel, Munzinger IBA 00000014205, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8e30efa5b19d7828aa3ee980a79796cc8f499896-3] Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 3015, besøkt 3. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a5921bb017ea5b04f22a88001fa948fa0a24222c-4] Český hudební slovník osob a institucí, Český hudební slovník osob a institucí ID 4833, oppført som Sir Alfred Brendel^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-270d0c2bcc956dc76ff882b746238b4a222e1499-5] Český hudební slovník osob a institucí, Český hudební slovník osob a institucí ID 4833, besøkt 7. januar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d891241117557824ed7590068744aa9d63babdd1-6] www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4f2f0bda4e56403e1f0b5a3fb64851464a5cd404-7] www.sonningmusic.org, besøkt 4. november 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c3f335df83a28dc031d30466e1805083677c7798-8] sielt nettsted www.gramophone.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-fb598bd3968b8058db0f55f0798daee8e4e91f76-9] web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ac656c15f35524a5f808f18a929cfae852cbbc05-10] www.evs-musikstiftung.ch^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-eef28303a44aa8a4b3ca93f50db46c95f04cd0b3-11] www.schumann-portal.de, besøkt 19. november 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-76e1dba4fac4cb970303600ee4d306b7635722dc-12] Steinway & Sons, www.steinway.com, besøkt 30. juni 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[13] »Ich sehe das Ende klar und tränenlos«, Die Zeit, 1. mai 2008, nr. 19, intervju

[14] „komponierte Schubert wie ein Schlafwandler“

[15] „Last der Form“

[16] Alfred Brendel (27. mars 2004). «Hymns, Pianos and Laughing Angels». London: The Guardian. Besøkt 21. januar 2011.

[17] «Æresmedlemmer av Royal Academy of Music». Royal Academy of Music. 14. oktober 2009. Arkivert fra originalen 24. september 2010. Besøkt 2. januar 2010.

[18] Rheinische Post, Alfred Brendel bekommt Duisburger Musikpreis, 23. april 2009, avisartikkel

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]